Lenge oppfattet som en valgfri tilnærming, har Corporate Social Responsibility (CSR) i dag etablert seg som en reell løftestang for transformasjon. Bak dette konseptet har en fornyet visjon om virksomhetens rolle dukket opp.
Det er nå klart at dette ikke lenger er en forbigående trend og at det ikke bare bør dikteres av markedet, men også av det juridiske rammeverket. Men langt fra å være bare en forpliktelse, forbedrer det selskapets ytelse samtidig som det oppfyller de nye forventningene til interessentene.
En evolusjon forankret i økonomisk historie
Selv om forestillingen om CSR virker fersk, er opprinnelsen ikke ny og går tilbake til 1800-tallet, med fremveksten av de første sosiale initiativene utført av filantropiske entreprenører. I Frankrike la skikkelser som Jean-Baptiste Godin, grunnlegger av Familistère de Guise, grunnlaget for en modell der de ansattes velvære og selskapets velstand var nært knyttet.
Fra moralsk ansvar til juridisk forpliktelse
Det var imidlertid først på 1900-tallet at CSR virkelig begynte å ta form, drevet av refleksjoner rundt selskapers ansvar i møte med økonomiske kriser og sosiale ubalanser. På 1970-tallet fremhevet økningen av økologiske bekymringer og ulikheter virkningen av industrielle aktiviteter på miljøet og samfunnet. Denne bevegelsen akselererte på 2000-tallet med regelverk som krever større åpenhet fra selskaper, spesielt når det gjelder miljømessige og sosiale konsekvenser.
I Frankrike utgjør NRE-loven av 2001 et vendepunkt, som krever at børsnoterte selskaper publiserer rapporter om deres forpliktelse til bærekraftig utvikling. Siden den gang har kravene økt med Pacte-loven fra 2019, som introduserer begrepet «raison d’être» og lar selskaper bli «misjonsbedrifter», slik Danone gjorde for å plassere sine sosiale og miljømessige forpliktelser i hjertet av sin strategi.
En virtuell forpliktelse for bedrifter
Utviklingen av CSR er ikke avhengig av bedrifters frivillige arbeid. Offentlige myndigheter, gjennom ny lovgivning (og økonomiske insentiver) «oppmuntrer» folk til å bevege seg i denne retningen for å strukturere og fremskynde disse tilnærmingene i selskaper. Bedrifter må nå gå lenger enn enkle intensjonserklæringer for å integrere reelle målbare mål eller oppfylle visse forpliktelser.
Pacte-loven fra 2019 markerte et betydelig fremskritt i Frankrike ved å introdusere muligheten for selskaper til å adoptere status som misjonsselskap. Denne rettsutviklingen har gitt flere grupper mulighet til å inkludere sitt engasjement i sine vedtekter og å formalisere sitt ønske om å integrere samfunnsmål i sin strategi. Denne dynamikken forventes å forsterkes i årene som kommer, med økte kontroller og sanksjoner for selskaper som ikke respekterer sine forpliktelser.
Den europeiske union pålegger et strengere rammeverk for CSR-rapportering
Den europeiske union driver også sterk fart med direktivet om ekstrafinansiell rapportering, som krever at store selskaper publiserer nøyaktige indikatorer på deres sosiale og miljømessige påvirkning. Dette regulatoriske rammeverket innebærer større åpenhet og fører til at selskaper integrerer CSR i sin strategiske ledelse, ellers vil deres tilgang til finansiering bli komplisert.
Et skritt som ikke skal tas lett på
Hvis noen selskaper fortsatt har problemer med å integrere det, er det for det første fordi det er en kompleks prosess. Det er ikke nok bare å søke å maksimere fortjenesten, men det er nødvendig å integrere sosial og miljømessig påvirkning i selskapets strategi. Stadig strengere reguleringer og økende press fra partier bør presse i denne retningen og ha en påvirkning som noen ganger er usynlig, men daglig.
Når CSR redefinerer bedriftskultur og styring
Transformasjonen kan gå så langt at den påvirker økonomiske modeller og føre til en nytenkning av eierstyring og selskapsledelse. Integrasjon innebærer med andre ord en dyptgående transformasjon av bedriftskulturen, og selskaper som lykkes i sin CSR-overgang er de som setter denne forpliktelsen i sentrum av sin strategi. Dette innebærer involvering av ledere, opplæring av ansatte og etablering av mekanismer for overvåking og evaluering av ekstraøkonomiske prestasjoner. Noen selskaper inkluderer det derfor i sine vedtekter og vedtar deltakende styring, og integrerer medlemmer og ansatte i strategiske beslutninger.
De tre pilarene i CSR
Pilar n°1: Det sosiale aspektet
Det handler om ansattes trivsel, like muligheter, mangfold og inkludering. Selskaper som Michelin eller L’Oréal har implementert ambisiøse retningslinjer for å fremme livskvalitet på jobben og fremme ansvarlig ledelsespraksis.
Pilar n°2: Miljøpåvirkning
Det omsettes til forpliktelser til fordel for å redusere CO2-utslipp, sirkulær økonomi og begrense avfall. Renault, med sin strategi for resirkulering av elektriske kjøretøybatterier, illustrerer dette ønsket om å integrere økologi i sin økonomiske modell.
Pilar n°3: Den økonomiske aksen
Dette er basert på bærekraftig vekst, som integrerer både lønnsomhet og etisk forretningspraksis. BNP Paribas har for eksempel omdirigert sin finansiering til prosjekter med positiv effekt, hovedsakelig støtten til forurensende industrier. L
