Dagspakkeramme: hva er reglene?

Ledelse

Ledere på dagspakken nyter godt av en beregning av arbeidstiden i dager, og ikke i timer som andre ansatte. Forklaringer.

Hva er en dagspakke?

Et dagspass er et system medtilrettelegging av arbeidstidensom materialiseres av en flatprisavtale i dager over året.

Det handler om definere varigheten av en ansatts arbeid i et antall dager arbeidet i løpet av åretog ikke lenger i timer. Med andre ord, a del av dagspakken må jobbe et bestemt antall dager i året. All forestilling om timer er forlatt.

Hvem kan dra nytte av en dagspakkeavtale?

Dagspakken over året kommer ikke alle ansatte til gode. Bare to kategorier kan være berørt, med forbehold om deres samtykke:

  • DE ledere hvis karakter av funksjoner ikke leder dem ikke følger den kollektive tidsplanen gjelder innenfor verkstedet, avdelingen eller teamet der de er integrert;

  • ansatte som har en ekte autonomi med å organisere tiden sin.

Hvordan sette opp dagskortet?

Muligheten for å inngå pakkeavtale på dager må sørges for av a tariffavtale gjeldende i bedriften (selskaps- eller etableringsavtale eller, hvis det ikke, bransjetariffavtale).

Dagspakken må da være underlagt:

  • avarbeidstakeravtale ;

  • og a individuell pakkeavtaleetablert skriftlig.

Hvor lenge jobber en leder på en dagspakke?

Dagpakkerammen har en arbeidstid definert i dager over året.

Antall dager som inngår i pakken er definert i den enkelte pakkeavtale, innenfor grensen for varigheten som følger av tariffavtalen (dette antall dager kan ikke være større enn 218 dager/år ).

Dagpakkerammen er ikke underlagt maksimal daglig og ukentlig arbeidstid, og heller ikke lovlig arbeidstid. Han tjener ikke på overtidsordningen.

Det er imidlertid fortsatt underlagt reglene knyttet til daglig hvile (11.00), ukentlig (35 timer sammenhengende), helligdagerog til betalt permisjon .

Antallet arbeidsdager kan bli større dersom ytterligere hviledager gis opp.

Ekstra hviledager (JRS) eller RTT: hva er lederens rettigheter til dagspakken?

Hvert år gjør forskjellen mellom arbeidsdagene fastsatt i pakken og ikke-arbeidsdagene (lørdager, søndager, betalte helligdager, helligdager uten arbeid som faller på en arbeidsdag), det mulig å bestemme antall ekstra hviledager (JRS)som rammen drar nytte av.

Oppmerksomhet, det handler ikke om RTT.

Alice Lachaise

Sosialrettsadvokat og nettredaktør i Juritravail