Det er et ord vi ofte sier med et snev av stolthet: perfeksjonisme. Det fremkaller strenghet, høye standarder, oppmerksomhet på detaljer: essensielle egenskaper for enhver ambisiøs gründer. Tross alt, hvem vil vel ikke levere et upåklagelig produkt, en upåklagelig presentasjon, et eksemplarisk selskap? Men bak denne søken etter perfeksjon ligger en mer subtil felle. For det som ser ut som en styrke kan på lang sikt bli et hinder for vekst, kreativitet og til og med velvære til lederen. Og det er ofte uten å være klar over det at gründere betaler prisen.
1/ Perfeksjonisme, denne tokantede motoren
Perfeksjonisme er ikke dårlig i seg selv. Det presser oss til å gjøre det bedre, å heve standarder, til å ikke nøye oss med «tilstrekkelig». Det er ofte han som skiller et forsiktig prosjekt fra varig suksess. Men faren er når dette kravet blir obsessivt:
- Når gründeren ikke lenger tåler den minste ufullkommenhet.
- Når hver avgjørelse er forsinket, hver lansering presset tilbake, hver delegasjon umulig.
«Perfeksjonisme er fremskrittets fiende»sa Winston Churchill. Og i entreprenørskap næres fremgang av ufullkommenheter, forsøk, feil, konstante justeringer. En perfeksjonist ønsker imidlertid å låse alt før du begynner.
Resultat: han bremser hele systemet selv, teamet hans og noen ganger selve momentumet i selskapet hans.
2/ Den skjulte prisen på perfeksjonisme: tid, energi, muligheter
Tid bortkastet på å polere det ubetydelige
I en oppstart eller SMB er de mest verdifulle ressursene tid og mental energi. Og det er nettopp dette perfeksjonismen sluker.
En perfeksjonistisk gründer vil gå over den samme presentasjonen ti ganger, skrive om en pitch-setning i en time, utsette en lansering fordi «nettstedet er ennå ikke perfekt». Det han ikke ser er mulighetskostnaden: tiden han ikke bruker på å utvikle nye produkter, møte med kunder eller tenke strategi.
«Det tok meg seks måneder å lansere siden min fordi jeg ønsket at alt skulle være perfekt. I løpet av den tiden kom tre konkurrenter inn på markedet.»betrodde nylig en grunnlegger av en parisisk oppstart.
Perfeksjonisme gir ikke verdi. Han utsetter leveringen.
Psykisk utmattelse: den usynlige regningen
Perfeksjonisme er ofte ledsaget av utilgivelig selvsnakk. Hver detalj blir en kilde til bekymring: «Er dette bra nok? Vil jeg bli dømt? Hva om jeg tar feil?» Denne konstante spenningen skaper intens kognitiv tretthet – og kronisk stress som på lang sikt undergraver motivasjonen.
En studie publisert i Journal of Occupational Health Psychology viser også at selvorientert perfeksjonisme (det som vi påtvinger oss selv) er sterkt korrelert med entreprenøriell utbrenthet.
Å ville gjøre det for godt er åpenbart å risikere å ikke kunne gjøre noe i det hele tatt.
Tapte muligheter
Mens en perfeksjonistisk gründer perfeksjonerer produktet sitt, tester andre, feiler, korrigerer … og ender opp med å vinne terreng.
Markedet venter ikke.
Forsinkelsen i å ta en beslutning eller lansere et tilbud kan være kostbart: et tapt mulighetsvindu, et utsatt partnerskap, en mislykket innovasjon.
Entreprenører som lykkes over tid er ikke de som sikter mot perfeksjon, men de som itererer raskt.
De aksepterer ufullkommenhet som en normal del av vekstprosessen.
3/ Når kravet blokkerer delegering
Perfeksjonisme er ikke begrenset til en selv: den påvirker hele teamet.
En perfeksjonistisk leder har problemer med å delegere. Han leser på nytt, korrigerer, går over hver enkelt, «for å være sikker».
Resultat: han blir utslitt, teamet hans blir demotivert, og en kultur av mistillit tar tak.
«Når sjefen min alltid tar over det jeg gjør, ender jeg opp med å ikke lenger våge å ta initiativ»forklarte en ansatt i en SMB i Lyon til meg.
Perfeksjonisme, i sin kollektive form, dreper autonomi og ansvarlighet. Men for at en bedrift skal vokse, må du lære deg å stole på, selv om alt ikke er akkurat som du ville ha gjort det selv. En klar leder vet at en oppgave utført 90 % godt av en ansatt, men levert i tide, er bedre enn en 100 % perfekt oppgave levert for sent.
4/ Frykt for dommen, denne skjulte drivkraften
Bak søket etter perfeksjon ligger det ofte en mye mer menneskelig følelse: frykt (frykt for å skuffe, for å bli dømt eller for å feile spesielt). Denne dypt forankrede frykten presser mange gründere til å søke tilflukt i absolutt kontroll. Men dette behovet for å kontrollere alt ender opp med å isolere dem. De deler ikke lenger tvilen sin, avviser ekstern tilbakemelding og ender opp med å låse seg inne i en løkke av taus selvkritikk.
Entreprenørskap er imidlertid fremfor alt et menneskelig eventyr, laget av aksepterte ufullkommenheter og kollektiv fremgang.
Å lære å ta imot sårbarhet blir da et lederskap. Lederen som våger å si «jeg vet ikke» eller «jeg kan ta feil» vekker ofte mer selvtillit enn den som prøver å kontrollere alt.
5/ Virkningen på bedriftskulturen
Et selskap er alltid, på en eller annen måte, en refleksjon av grunnleggeren. Når lederen er perfeksjonist, merkes dette i alle detaljer: prosesser, valideringer, møter, e-poster… alt får et snev av permanent kontroll. Denne kulturen kan sikkert garantere høye krav, men den begrenser ofte kreativitet og smidighet. Ansatte tør ikke lenger å eksperimentere, i frykt for å gjøre feil.
Innovasjon bremser opp, initiativ forsvinner. Motsatt skaper en leder som forfekter kulturen «test og lær» et miljø der feil ikke lenger stigmatiseres, men analyseres. Vi lærer, vi justerer, vi beveger oss fremover – raskere, roligere, mer kollektivt.
6/ Hvordan temme perfeksjonismen din (uten å benekte det)
Det handler ikke om å bli slurvete eller middelmådig. Målet er ikke å «senke standarder», men å redefinere begrepet fortreffelighet.
Her er noen konkrete ideer som mange ledere tar i bruk med suksess:
Sette terskler for «godt nok»
Før du begynner på en oppgave, må du finne ut hvordan «god nok til å gå videre» ser ut. Ikke perfekt, men funksjonell og nyttig. Dette lar deg unnslippe den endeløse sirkelen av justeringer og prioritere innvirkning på form.
Fokuser på verdi, ikke utseende
Spør deg selv: forbedrer denne detaljen virkelig kundeverdien? Hvis svaret er nei, kan det være perfeksjonistisk koketteri.
Øv bevisst delegering
- Godta at kollegene dine gjør ting annerledes.
- Annerledes betyr ikke «mindre bra».
- Ofte bringer de til og med et nytt perspektiv.
Lær å pitche ufullkommen
Test, juster, forbedre.
«Minimum Viable Product» (MVP) er ikke forbeholdt teknologiske oppstarter: det er en filosofi som gjelder for alle felt.
Et ufullkomment men ekte produkt eller en tjeneste er bedre enn en perfekt idé som aldri ble levert.
Ta et skritt tilbake
En perfeksjonist er ofte hans nese til slipesteinen.
Å ta et skritt tilbake for en dag, be om et perspektiv utenfra, eller bare la et prosjekt hvile, kan bidra til å sette det som virkelig betyr noe i perspektiv.
7/ Perfeksjonisme i en tid med «alt synlig»
Sosiale nettverk forsterker fenomenet ytterligere.
Ved å se gründere vise sin «plettfrie» suksess, føler mange seg forpliktet til å gi et like jevnt bilde. Men denne illusjonen av «perfekt» er misvisende.
Det vi ikke ser bak en suksesshistorie er de mislykkede prototypene, de søvnløse nettene, de kostbare feilene. Likevel var det disse ufullkommenhetene som gjorde suksess mulig.
Neste gang du finner deg selv i tvil om et prosjekt fordi det «ikke er perfekt ennå», husk at de fleste synlige suksesser begynte med gjetting, fiksing og improvisasjon.
8/ Hva om ekte fortreffelighet var dristig ufullkommenhet?
Entreprenørverdenen utvikler seg i svimlende hastighet.
Modeller forvandles, teknologier forstyrrer sikkerheter, markeder blir omkomponert. I dette miljøet er perfeksjon en statisk illusjon.
Det som betyr noe er progresjon, smidighet, evnen til å lære raskt, å gjøre feil intelligent, å starte på nytt bedre.
Å være en ufullkommen, men vågal gründer er tusen ganger bedre enn å være en lammet perfeksjonist. Og paradoksalt nok er det ofte ved å akseptere ufullkommenhet at vi ender opp med å oppnå en mye mer varig form for fortreffelighet: det som er basert på klarhet, ydmykhet og selvtillit.
