Et vesentlig element i innovasjon og vekst er fortsatt stort sett undervurdert: tilfeldigheter. Men langt fra å være en kaotisk, ukontrollerbar kraft, kan tilfeldigheter være en motor for strategisk vekst når den dyrkes med intensjon. Denne ideen, kjent som «strategisk serendipitet», innebærer å skape forhold der serendipite funn og uventede muligheter dukker opp og kan utnyttes for å akselerere forretningsutvikling.
Strategisk serendipitet
Serendipity, som definert av Horace Walpole på 1700-tallet, er evnen til å gjøre heldige og uventede oppdagelser. I næringslivet er det ikke begrenset til lykkelige ulykker; det blir strategisk når det dyrkes med vilje.
Ta eksemplet med Post-it® hos 3M: dette emblematiske produktet ble født fra en eksperimentell «fiasko». Et lim som ble ansett som ubrukelig ble viderekoblet av en ansatt for å lage bokmerker som kan flyttes. Det var ikke ren flaks: 3Ms interne kultur favoriserte eksperimentering, nysgjerrighet og autonomi, perfekte forhold for å transformere tilfeldigheter til strategisk innovasjon.
Strategisk serendipitet er derfor basert på tre pilarer:
- Eksponering for nye ideer: multipliser interaksjoner og perspektiver.
- Evne til å gjenkjenne uventede muligheter: trene team til å identifisere relevante forbindelser.
- Organisatorisk fleksibilitet: å kunne forvandle overraskelser til konkrete handlinger.
Skap gunstige forhold for tilfeldigheter
Selv om tilfeldigheter ikke kan kontrolleres, kan det orkestreres av bedriftsarkitektur. Her er de viktigste spakene for å fremme strategisk serendipity.
Diversifisere interaksjoner
Tilfeldige møter er ofte drivkraften bak uventede funn. I et klassisk bedriftsmiljø forblir teamene oppdelt: markedsføring med markedsføring, FoU med FoU. Tverrfunksjonelle interaksjoner øker imidlertid sjansene for å identifisere nye muligheter.
Konkret eksempel: hos Pixar er fellesarealer og kafeteriaer designet for å oppmuntre til uformell utveksling mellom animatører, teknikere og manusforfattere. Denne kulturen av tilfeldige møter førte til filmideer og tekniske nyvinninger som aldri ville ha dukket opp i strenge siloer.
Handling for ledere: organiser tverrfunksjonelle prosjekter, uformelle lunsjer mellom team eller tverrfaglige workshops. Hver interaksjon blir en sjanse til å oppdage noe uventet.
Oppmuntre til eksperimentering
Chance liker miljøer der fiasko ikke blir straffet, men betraktet som et læringsstadium. Selskaper som begrenser eksperimentering for mye, eliminerer muligheter for serendipity.
Eksempel: Amazon er kjent for sin «Dag 1»-kultur, der alle lag oppfordres til å prøve nye ideer, selv risikable. Kindle-plattformen, opprinnelig sett på som en innsats, ble født fra denne friheten til eksperimentering.
Praktisk handling: etablere budsjetter dedikert til eksperimenter, selv om de ikke er umiddelbart lønnsomme. Det viktige er å sette på plass prosesser for å identifisere og utnytte uventede suksesser.
Oppmuntre til nysgjerrighet og åpenhet
Strategisk serendipitet er avhengig av at individer er i stand til å gjenkjenne verdien av en uventet mulighet. Dette innebærer å dyrke nysgjerrighet, observasjon og evnen til å knytte forbindelser mellom tilsynelatende urelaterte områder.
Eksempel: Google oppfordrer ansatte til å bruke 20 % av tiden sin på personlige prosjekter. Gmail og Google Nyheter ble født fra denne friheten som lar ansatte utforske ideer uten umiddelbare begrensninger.
Handling for ledere: skap rom for intellektuell utforskning, del opplesninger eller konferanser mellom team, og fremme ideer som kommer fra uventede vinkler.
Etabler en kultur for rask deling
Et tilfeldig funn er bare verdifullt hvis det kommuniseres og utnyttes raskt. Bedrifter der informasjon sirkulerer sakte, mister fordelene ved tilfeldigheter.
Eksempel: Hos Spotify bruker team interne delingsverktøy og «laug» for å spre innovasjoner og ideer i hele organisasjonen. En enkel observasjon i et team kan dermed bli en løsning som tas i bruk i stor skala.
Praktisk handling: Sett opp raske og transparente formidlingssystemer, som interne fora eller innovasjonsbulletiner.
Fordelene med strategisk serendipity
Å investere i tilsiktede sjanser gir flere fordeler for selskapet:
- Akselerert innovasjon: Ideer dukker opp raskere og i uventede former.
- Resiliens og tilpasning: En organisasjon som er vant til å fange sjanser, er mer smidig i møte med forstyrrelser.
- Medarbeiderengasjement: Kulturen med eksperimentering og nysgjerrighet motiverer og beholder talent.
- Markedsdifferensiering: Uventede muligheter kan føre til unike og vanskelige å kopiere produkter eller tjenester.
Eksemplet med Slack, opprinnelig et internt kommunikasjonsverktøy for et videospillprosjekt, illustrerer denne dynamikken perfekt. Forvandlingen av tilfeldigheter til et strategisk produkt ble muliggjort av et miljø som var gunstig for eksperimentering og deling.
Feller å unngå
Mens strategisk serendipity tilbyr kraftige muligheter, har den også fallgruver å se opp for:
- Overlat det til tilfeldighetene: Uten intensjon og struktur produserer tilfeldigheter isolerte muligheter som ikke omsettes til reell verdi.
- Undervurdere lederskapets rolle: Ledere må fremme, beskytte og verdsette eksperimenteringskulturen.
- Ignorerer overvåking og analyse: Hvert tilfeldig funn må evalueres, dokumenteres og knyttes til strategiske mål.
- Forvirrende serendipitet og distraksjon: Å oppmuntre til tilfeldigheter betyr ikke å spre team til ubrukelige aktiviteter, men å rette åpenhet mot strategiske spørsmål.
Implementer strategisk serendipity
For å gjøre serendipity til en motor for vekst, kan ledere ta en fire-trinns tilnærming:
- Diagnostiser det nåværende nivået av serendipitet: Hvilke rom, interaksjoner og prosesser fremmer eller blokkerer tilfeldigheter i selskapet?
- Definer spakene som skal aktiveres: Møteplasser, eksperimenteringsbudsjetter, raske delingsverktøy, nysgjerrighetstrening.
- Implementere gradvis: Test pilotinitiativ i en eller to avdelinger før generalisering.
- Mål og juster: Overvåk resultater, dra nytte av suksesser og juster praksis for å styrke virkningen av tilfeldigheter.
