Hvis du er leder eller grunnlegger av en virksomhet, vet du at en god beslutning kan drive virksomheten din, mens en dårlig kan svekke den. Vi snakker ofte om strategi, dataanalyse, avkastning på investeringen… men en mindre synlig faktor påvirker nesten alle beslutningene dine: egoet ditt. Ja, denne tause gjesten, noen ganger sjarmerende, noen ganger tyrannisk, spiller en rolle i suksessen eller fiaskoen til en bedrift.
Egoet, denne usynlige følgesvennen
Ego, i forretningssammenheng, er ikke bare forfengelighet eller stolthet. Det handler om oppfatningen vi har av oss selv, vår legitimitet, vår verdi som leder. Det presser oss til å ta visse beslutninger for å beskytte dette bildet eller styrke det.
Se for deg en grunnlegger som nekter et strategisk partnerskap pga «Jeg er ikke den som kommer til å overholde vilkårene deres». Eller en leder som insisterer på dyr teknologi, ikke fordi den er bedre, men fordi han ønsker å demonstrere at han hadde rett hele tiden. I begge tilfeller tok ego rattet, ofte til skade for selskapet.
Når egoet blir en brems
1/ Egoet og frykten for å mislykkes
En av de vanligste manifestasjonene av egoet er frykten for å mislykkes. Ledere ønsker å bli sett på som kompetente og ufeilbarlige. Denne frykten presser dem noen ganger til å ta konservative beslutninger eller avvise innovative ideer rett og slett fordi de innebærer risiko.
Men innovasjon innebærer per definisjon å gå ut av komfortsonen. De mest suksessrike selskapene – Amazon, Tesla, Netflix – har alle opplevd rungende fiaskoer. Disse lederne forstår at det å beskytte sitt ego på bekostning av læring kan koste mye mer enn å midlertidig risikere sitt rykte.
2/ Egoet og illusjonen av kontroll
Egoet elsker å tro at det kontrollerer alt. I næringslivet resulterer dette ofte i mikroledelse, motstand mot delegering eller en besettelse av operasjonelle detaljer på bekostning av den strategiske visjonen.
En leder som tror han må se alt, bestemme alt og validere alt, ender opp med å bremse teamet sitt, kvele kreativiteten og, paradoksalt nok, redusere sin egen innvirkning. Egoet overbeviser ham om at han er uunnværlig når hans sanne styrke bør være i å skape et system som er i stand til å trives uten ham i enhver beslutning.
3/ Egoet og defensive beslutninger
Noen ganger er beslutninger drevet av frykt for å miste ansikt i stedet for reell verdi for selskapet. Å nekte et potensielt lønnsomt oppkjøp fordi «det ikke var jeg som foreslo det», eller ignorere kritisk tilbakemelding under påskudd av at «jeg vet bedre» er typiske eksempler.
Egoet gjør beslutningsprosessen til teater: det handler mindre om å lykkes og mer om å bevise at du har rett. Og dessverre, i næringslivet, gir det ikke alltid inntekter å bevise at du har rett.
Hvordan egoet kan bli en alliert
Ja, egoet kan også være en drivkraft for suksess, forutsatt at du forstår det og kanaliserer det.
- Motivasjon og ambisjoner: Egoet kan presse deg til å oppnå fortreffelighet, å ønske å påvirke markedet og å overgå deg selv. Det viktige er at denne ambisjonen tjener selskapet og ikke bare det personlige bildet.
- Motstandsdyktighet i møte med kritikk: Et sunt ego kan beskytte mot motløshet. En leder med et balansert ego vet at kritikk ikke er et personlig angrep, men en mulighet for forbedring.
- Evne til å ta kalkulerte risikoer: Et godt administrert ego lar deg forsvare ideene dine uten å være rigid, å våge å sette i gang vågale prosjekter samtidig som du er åpen for tilbakemeldinger.
Så nøkkelen er selvbevissthet. Forstå at ego eksisterer, identifiser når det påvirker beslutningene dine og juster fokuset ditt før det saboterer virksomheten.
Advarselstegn: gjenkjenne egoet i dine avgjørelser
- Impulsive beslutninger basert på følelser: Egoet elsker impulser som «beviser noe». Hvis du legger merke til at de siste beslutningene dine var motivert av sinne, frustrasjon eller behovet for anerkjennelse, er sjansen stor for at egoet ligger bak det.
- Systematisk avvisning av tilbakemelding: Hvis du har en tendens til å avvise meninger som motsier visjonen din uten å undersøke dem, taler egoet ditt høyere enn fornuften din.
- Overdreven tilknytning til tidligere suksesser: Å stole på tidligere seire for å rettferdiggjøre alle dine nåværende avgjørelser er en klassiker for egoet. Verden forandrer seg for raskt til at gårsdagens suksess kan garantere morgendagens suksess.
- Mikroadministrasjon: Hvis du har problemer med å delegere, stole på eller la teamet ditt eksperimentere, presser egoet deg til å ville kontrollere alt.
Teknikker for å kontrollere egoet
1/ Strategisk avhør
Før hver viktig avgjørelse, spør deg selv:
- Er denne beslutningen styrt av hva som er best for selskapet eller av mitt personlige image?
- Har jeg lyttet til alle synspunkter, også de som gjør meg ukomfortabel?
- Risikerer denne handlingen at jeg ser «bedre» ut i stedet for å generere verdi?
Disse enkle spørsmålene hjelper til med å oppdage ego-innflytelse før det blir et problem.
2/ Lag en tillitskrets
Omgi deg med folk som ikke er redde for å fortelle deg sannheten. Mentorer, medgründere, pålitelige ledere eller til og med en profesjonell coach kan fungere som speil, og reflekterer egoets innflytelse på beslutningene dine.
3/ Etterpåklokskapens praksis
Å ta et skritt tilbake er viktig. Selv en stor strategisk beslutning fortjener tid til refleksjon. Å bruke noen timer, eller til og med noen dager, for å analysere beslutningen fra en objektiv vinkel, hjelper ofte med å redusere virkningen av egoet.
4/ Strukturert tilbakemelding
Etablere mekanismer der ideer kan utfordres konstruktivt. For eksempel kan et møte hvor teamet utforsker alle feilene i et prosjekt uten personlig vurdering avsløre ego-bias.
5/ Godta feil som læring
Egoet frykter fiasko, men en effektiv leder aksepterer det som en integrert del av virksomheten. Hver fiasko er en leksjon, ikke en personlig utfordring. Denne holdningen forvandler bremse-egoet til en læremotor.
Ego og bedriftskultur
Egoets innflytelse er ikke begrenset til lederen. Det påvirker hele bedriftskulturen. Et team der ego dominerer risikerer å lide av intern konkurranse, nektelse til å samarbeide og motstand mot endring.
Tvert imot, en egobevisst leder fremmer en kultur av tillit, åpenhet og samarbeid. Beslutninger blir mindre personlige, mer rasjonelle og orientert mot langsiktig verdi.
