Vi feirer rungende suksesser, spektakulære pengeinnsamlinger og inspirerende historier som får investorer og media til å drømme. Men bak disse historiene finnes det et sjeldent utforsket territorium: gründerskam. Den akkumulerte gjelden, de aborterte prosjektene, de feilslåtte beslutningene og de søvnløse nettene som ble brukt på å redde det som kunne reddes. Disse feilene er ofte tause, skjult bak pressemeldinger, pyntede rapporter eller en tung stillhet. Likevel er det viktig å snakke åpent om disse gråsonene for enhver leder eller bedriftsgründer som ønsker å lære, vokse og bygge en robust organisasjon.
Skam som en usynlig følgesvenn
Entreprenøriell skam er en kraftig og intim følelse. Det oppstår fra konfrontasjonen mellom forventningene til samfunnet, investorene, til seg selv og realiteten til hva man har vært i stand til å oppnå. Det manifesterer seg i forskjellige former:
- frykten for å avsløre at produktet ikke fungerer som forventet.
- angsten for å dele at selskapet er i økonomiske vanskeligheter.
- skyldfølelse knyttet til valg som førte til tap for samarbeidspartnere eller partnere.
- frustrasjonen over å se et prosjekt avbrutt etter måneder, noen ganger år med innsats.
I motsetning til klassisk akademisk eller profesjonell fiasko, er gründersvikt ofte offentlig og irreversibel. Skam setter inn, lammer og presser mange gründere til å:
- skjule sannheten,
- minimere deres vanskeligheter
- innta en holdning av perfeksjonisme.
Hvorfor skam sjelden deles
Flere faktorer forklarer hvorfor gründerskam forblir taus:
- Kulturen for spektakulær suksess:
media og sosiale nettverk glorifiserer blendende suksesser, og forsterker følelsen av at fiasko er skammelig.
- Press fra investorer og partnere:
å avsløre en vanskelighet kan oppfattes som en risiko for selskapets finansiering, troverdighet eller overlevelse.
- Selvbilde:
For en gründer kan det å innrømme feil virke som et spørsmål om hans kompetanse, intelligens og legitimitet.
- Sammenligning med andre:
Grunnleggere sammenligner ofte sin reise med mediefigurer, og fremhever følelsen av skam når de ikke «lykkes» på en rungende måte.
Denne taushetskulturen skaper et paradoks: Jo flere gründere lykkes med å skjule vanskene sine, jo mer isolert føler de seg, og jo mindre kan de lære av sine feil.
Konsekvensene av stillhet
Å ikke snakke om gründerskam har reelle effekter på selskapet og på lederen:
- Isolasjon: gründeren føler seg alene i møte med utfordringer, noe som øker stress og mental tretthet.
- Begrenset risikotaking: frykt for å mislykkes og dømmekraft presser folk til å spille det trygt, og bremser innovasjonen.
- Forutinntatte avgjørelser: Skam kan føre til defensive valg, som å utsette en vanskelig avgjørelse eller skjule et problem for lag og partnere.
- Påvirkning på kultur: En organisasjon der feil er skjult utvikler en fryktkultur fremfor læring, noe som begrenser kreativitet og motstandskraft.
Kort sagt, uuttalt skam blir giftig og tapper energi som bør investeres i å bygge og vokse virksomheten.
Hvorfor det er strategisk å snakke om feilene dine
Paradoksalt nok kan det å dele dine vanskeligheter være en kraftig strategisk spak. Her er hvorfor:
- Skapelse av tillit: Å innrømme feil og begrensninger styrker troverdigheten hos team og partnere. Åpenhet fremmer lojalitet og engasjement.
- Kollektiv læring: ved å dele det som ikke fungerte, forvandler selskapet individuelle feil til leksjoner for alle.
- Redusering av angst: Å verbalisere skam lar deg sette det i perspektiv og finne konstruktiv energi til å handle.
- Bygge motstandskraft: en kultur som aksepterer fiasko som en nødvendighet forbereder organisasjonen til å møte større kriser.
Så langt fra å være en svakhet, blir erkjennelsen av skam et verktøy for å transformere opplevelsen til menneskelig og organisatorisk kapital.
Entreprenør attester
Flere ledere vitner om den befriende virkningen av å snakke åpent om sine vanskeligheter.
Clara, grunnlegger av en teknisk oppstart: «Vi har hatt flere produkter som aldri har fungert. Til å begynne med holdt jeg alt for meg selv, i frykt for å dømme. Da jeg begynte å dele feilene våre med teamet og med mentorer, så jeg en reell endring: ideene ble dristigere, diskusjonene mer ærlige.»
Antoine, leder for en industriell SMB: «Vi akkumulerte betydelig gjeld for tre år siden. Skam lammet meg. Da jeg bestemte meg for å være transparent med mine samarbeidspartnere og mine økonomiske partnere, skapte det en tilpasning som jeg aldri hadde opplevd. Vi fant løsninger sammen og kom sterkere ut av denne perioden. »
Disse historiene viser at skam, når den uttrykkes konstruktivt, kan bli en driver for læring og innovasjon.
Bygge en kultur som aksepterer skam
For å forvandle skam til innflytelse er det nødvendig å installere en organisasjonskultur der feil og feil blir gjenkjent og analysert uten dømmekraft. Noen konkrete fremgangsmåter kan hjelpe:
- Etabler regelmessige læringsmøter: analyser mislykkede prosjekter, identifiser årsaker og trekk kollektive lærdommer.
- Oppmuntre til åpenhet: lag et rom der team kan dele vanskeligheter uten frykt for irettesettelse.
- Verdiberegnet risikotaking: belønn dristige initiativ, selv om de ikke lykkes, for å oppmuntre til eksperimentering.
- Modellsårbarhet: Når ledere deler sine feil og gjeld, viser de at skam ikke er tabu og normaliserer diskusjonen.
- Dokumentlæring: Lag et arkiv med feil og løsninger slik at hvert medlem av selskapet kan dra nytte av kollektiv erfaring.
En slik tilnærming forvandler virksomheten til en levende organisme, i stand til å tilpasse seg og vokse gjennom erfaring i stedet for til tross for det.
Entreprenørskapsskam som personlig drivkraft
På et individuelt nivå er det å erkjenne din skam et skritt mot gründermodenhet. Dette innebærer:
- selvmedfølelse: akseptere at feil er menneskelige og iboende for entreprenørskap.
- refleksjon over motivasjonene: hvorfor lanserte vi dette prosjektet, og hva betyr egentlig noe?
- kontinuerlig læring: betrakt hver feil som en leksjon, ikke en fordømmelse.
- deling med jevnaldrende: bli med i nettverk av gründere eller sirkler av mentorer for å sette ting i perspektiv og lære av andres erfaringer.
Denne tilnærmingen menneskeliggjør gründerreisen og reduserer den lammende angsten som følger med skammen.
Skam som strategisk driver
Interessant nok kan gründerskam veilede strategi på konkrete måter. Entreprenører som aksepterer sine feil og gjeld, tar ofte dristigere, mer realistiske avgjørelser som er bedre i samsvar med verdiene deres. Paradoksalt nok lar det å konfrontere dine grenser deg identifisere nye muligheter og fokusere energi på det som virkelig betyr noe.
For eksempel:
- Reorienter et prosjekt:
et produkt som mislykkes kan avsløre et udekket kundebehov og inspirere til et nytt, mer relevant tilbud.
- Styrke laget:
Å innrømme feil fremmer teamtilpasning og skaper en kultur for støtte og samarbeid.
- Revidere den økonomiske modellen:
en periode med økonomiske vanskeligheter kan føre til å forenkle, optimalisere eller dreie strategisk, noe som øker sjansene for fremtidig suksess.
Dermed blir ikke skam en byrde, men et verdifullt signal for å veilede beslutninger og finpusse strategi.
