Mens noen selskaper kommuniserer sine handlinger og er oppriktige, har andre brukt dem til å engasjere seg i greenwashing – som består i å overdrive eller avlede en miljøforpliktelse for rent markedsføringsformål.
Fremme av handlinger gjennom media og sosiale nettverk
Imidlertid er verden nå ultra-tilkoblet og CSR-kommunikasjon går uunngåelig gjennom media og sosiale nettverk. Disse plattformene gir bedrifter en direkte kanal for å fremme sine forpliktelser, engasjere seg med sine interessenter og bygge troverdighet.
Noen franske selskaper har kunnet benytte seg av disse verktøyene for å fremheve sitt samfunnsengasjement. Ansvarlig motemerke Loom, for eksempel, bruker Instagram og LinkedIn for å dele bak kulissene av produksjonen og på en transparent måte forklare bærekraftsvalgene sine. Denne pedagogiske og autentiske tilnærmingen har bidratt til kundelojalitet.
Media spiller også en rolle i allmennhetens oppfatning av CSR. Rapporter om positive initiativer, men også undersøkelser som fordømmer tvilsom praksis, påvirker i stor grad bedriftenes mening og omdømme. Dermed har avsløringer om den økologiske effekten av leveringsplattformer tvunget spillere som Uber Eats til å revidere strategien sin og integrere mer bærekraftig praksis i modellen deres.
CSR-kommunikasjon bør imidlertid ikke begrenses til reklameinnhold. Samhandling med samfunnet er viktig. Merker som går i dialog med publikum, svarer på spørsmål og aksepterer kritikk, bygger et varig tillitsforhold.
Noen gode fremgangsmåter for å unngå greenwashing
- Vedta kommunikasjon basert på konkrete bevis:
uavhengige sertifiseringer (B Corp, ISO 14001, Fairtrade, etc.), detaljert CSR-rapportering, kvantifisert effekt av de iverksatte handlingene.
- Involver interessenter:
forbrukere, men også ansatte og partnerforeninger, må inkluderes i prosessen og kunne vitne om dens autentisitet.
- Unngå vage løfter:
Forpliktelser som er for generelle eller futuristiske («nullkarbonmål i 2050») uten klare mellomtrinn kan sees på som et forsøk på å avlede oppmerksomheten.
