Mens ledelse og karismatiske holdninger i økende grad er normen, etablerer en annen form for autoritet seg gradvis i bedrifter: taus autoritet. Den som ikke trenger å heve stemmen for å bli hørt. Den som ikke søker å imponere, men å inspirere. Den som ikke er basert på egoet, men på sammenheng og tilstedeværelse.
På 2000-tallet glorifiserte vi den «visjonære lederen», karismatisk, i stand til å vinne over folkemengder med ordene sine. I dag er de mest respekterte lederne ikke lenger nødvendigvis de som blir hørt mest. Det er disse vi lytter til fordi de legemliggjør det de sier, fordi de holder kursen uten agitasjon. Hva om, i den omgivende støyen fra moderne ledelse, den virkelige kraften returneres til de som vet hvordan de skal snakke mindre, men legemliggjøre mer?
1/ Når ledelsen forlater demonstrasjonsregisteret
I flere tiår ble lederskikkelsen bygget rundt maktens holdning. Lederen måtte være sterk, selvsikker, synlig, i stand til å «holde rommet». Angelsaksiske modeller har pålagt ideen om at en god leder måles etter hans evne til å påtvinge seg selv. Men denne tilnærmingen viser sine grenser.
Imidlertid leter ansatte etter mening, lytting, autentisitet, demonstrasjonen av autoritet vekker nå mistillit. En leder som er for fokusert på sin holdning, sitt image, sitt ego, sin «scenenærvær» ender ofte opp med å skape avstand. Seremoniell autoritet imponerer på kort sikt, men inspirerer ikke til varig lojalitet.
Omvendt skaper en taus autoritet, basert på sammenheng, konstans, nøyaktighet, et klima av tillit som frigjør energier.
2/ Egoet, denne inntrengeren i autoritetsforholdet
Egoet er ikke en fiende: det hjelper oss å eksistere, å hevde oss selv.
Men når det blir den primære driveren for ledelse, forvrenger det forholdet. Det presser deg til å ønske å ha rett, å bevise, å dominere, i stedet for å forstå og veilede. Ledere som leder gjennom ego sliter ut seg selv ved å opprettholde et image. De må «utføre» sin rolle som leder, forsvare sin status og bevise at de er ufeilbarlige.
Denne holdningen, i tillegg til å være energikrevende, fjerner dem fra deres essensielle oppdrag: å skape forutsetninger for at andre skal lykkes.
Taus autoritet er omvendt basert på selvutslettelse i kollektivets tjeneste.
Det er ikke en sletting av personligheten, men en tilbaketrekking av egoet slik at klarheten i budskapet, visjonen og nærværet kan komme frem.
3/ Hva er taus autoritet?
Det er en form for ledelse basert på tre pilarer: konsistens, konstans og tilstedeværelse.
- Konsistens: ord og handlinger stemmer overens. Det vi sier er det vi gjør.
- Konsistens: vi holder samme holdning, enten det er sol eller vind.
- Tilstedeværelse: vi er virkelig der, oppmerksomme, knyttet til oss selv og andre.
Denne formen for autoritet påtvinger seg ikke seg selv, den utstråler.
Den bygges dag etter dag, gjennom små tause bevis: en rettferdig avgjørelse, et ord som holdes, oppriktig lytting, en sammenhengende gest.
Det er kunsten å gi tillit uten å måtte overbevise.
4/ Fordelene med autoritet uten ego
Det roer relasjoner og tydeliggjør rammer
En sentrert, sammenhengende og rolig leder skaper et stabilt miljø rundt seg. Teamet hans vet hva de kan forvente. Beslutningene er klare, reaksjonene forutsigbare. Dette klimaet reduserer frykt, uro og støy. Taus autoritet etablerer en ramme der alle kan uttrykke seg uten frykt, fordi makt ikke brukes til å skinne, men til å strukturere.
Det bygger selvtillit
Selvtillit er ikke født av karisma, men av pålitelighet. Ansatte stoler på de som holder ord, ikke de som snakker høyt. En leder som sier lite, men bare, ender opp med å bli lyttet til mer enn en snakkesalig leder. Ordene hans har vekt fordi de er forankret i handlinger.
Det stimulerer til ansvar
Når autoritet ikke knuser, styrker den. Lagene våger mer, tar initiativ, fordi de ikke er redde for å «skuffe sjefen». Fraværet av ego-postering frigjør samarbeid.
5/ Feller å unngå: falsk beskjedenhet og selvutslettelse
Vær oppmerksom på at stille autoritet ikke betyr sletting eller passivitet. Det handler ikke om å forsvinne bak teamet eller innta en holdning med passiv tilbaketrekning. Faren ville være å forveksle «stillhet» og «fravær».
En leder tilstede i stillhet handler, lytter, dømmer, legemliggjør, men uten å overspille sin rolle. Den andre fellen, mer subtil, er overfladisk beskjedenhet.
Noen ledere viser tilsynelatende ydmykhet, men fortsetter å bestemme selv eller søker implisitt validering av sin autoritet. Ydmykhet er bare troverdig når den er ledsaget av en sann slipp på behovet for kontroll.
6/ Konsistens: den nye karismaen
I dag har konsistens blitt moderne tiders karisma. Ansatte oppdager umiddelbart dissonansene mellom diskurs og praksis. En leder som tar til orde for åpenhet, men holder alt for seg selv, som snakker om å lytte, men avbryter teamene sine, mister øyeblikkelig sin troverdighet.
Motsatt, en leder som gjenkjenner sine feil, som aksepterer hans tidligere inkonsekvenser og som oppriktig søker justering, får symbolsk makt.
Koherens trenger ikke tale: det føles. Det er dette som skaper naturlig, udiskutabel autoritet.
7/ Tilstedeværelse: kraften til total oppmerksomhet
Dessuten har det å være fullt tilstede blitt en sjelden lederskapshandling.
Å virkelig se på noen, lytte uten skjerm, uten å forberede svaret ditt: i dag er dette et sterkt tegn på menneskelig autoritet. Tilstedeværelse er denne oppmerksomhetskvaliteten som gir den andre følelsen av å eksistere, av å bli hørt, gjenkjent.
Og paradoksalt nok, jo mer en leder vet hvordan han skal være tilstede, jo mindre trenger han å snakke. Et oppmerksomt blikk, en vennlig stillhet, et nøkternt, men klart ord: disse enkle bevegelsene markerer mer enn en tale. Tilstedeværelse skaper tyngdekraft, i begrepets edle betydning: det gir tyngde til øyeblikket.
8/ Hvordan dyrke stille autoritet på daglig basis
Ta kontakt med deg selv igjen
Det er umulig å legemliggjøre sammenheng hvis vi ikke vet hva vi tenker, hva vi føler, hva vi vil.
Det første trinnet er introspeksjon: klargjøring av dine verdier, dine prioriteringer, din intensjon. Dette interiørarbeidet er grunnlaget for utvendig soliditet.
Øv «mindre, men bedre»
I kommunikasjon som i ledelse er for mye ofte lederskapets fiende. Si mindre, men si bare. Gjør mindre, men gjør mer. Kraft finnes i enkelhet.
Dyrk ro som en ferdighet
Ro er ikke passivitet, det er mestring av eget følelsessystem. I møte med spenning forblir den tause lederen jordet. Hans sinnsro blir en målestokk for andre.
Gjør tilstedeværelse til en strategisk handling
I dine møter, dine intervjuer, dine beslutninger: vær der. Ikke bare fysisk, men fullt ut. En time med ekte tilstedeværelse er bedre enn en uke med spredt ledelse.
