Når en leder innlemmer sin sårbarhet, vises det flere positive effekter. Først av alt blir ektheten forsterket. Ansatte føler at de har å gjøre med et sant vesen. Men det stopper ikke ved det: et virkelig mer fredelig emosjonelt klima dukker opp. Det er ikke lenger behov for å spille roller, og lagene tør å snakke ærlig.
Fremfor alt fører dette til en modell av spenst. Dette viser at skjørhet er en del av banen forsterker læringskulturen. Kort sagt, en sårbar leder (og klar over å være) blir paradoksalt nok mer solid.
2 inspirerende eksempler
- Satya Nadella, administrerende direktør i Microsoft, opprørte den interne kulturen ved å våge å snakke om empati, foreldreskap, inkludering – mens han piloterte en stor transformasjon.
- Jacinda Ardern, en tidligere minister i New Zealand, har vist sin sårbarhet under krisen, mens han forblir fast i sine beslutninger.
Trenden er klar: Eraen glorifiserer de uovervinnelige heltene mindre og mindre. Hun feirer bevisste mennesker.
Hvordan utvikle denne holdningen?
Her er noen konkrete spor:
1/ omgi seg med mennesker for å være deg selv, uten maske
En leder kan ikke fortelle alle. Men han trenger minst noen få mellomrom (vennlig, profesjonell eller blandet) der han kan sette rustningen, uten å måtte spille en rolle. Disse tilfluktsforholdene gjør det mulig å lade opp energien din, koble til sannheten din, og fremfor alt å huske at det er mulig å bli respektert, selv i ufullkommenhet.
Disse pålitelige menneskene (mangeårige venner, mentor, ektefelle, velvillige jevnaldrende) danner et psykologisk sikkerhetsgrunnlag. De krever ikke ytelse, men ekthet. Blikket deres er ikke betinget, noe som lar deg komme ut av behovet for å bevise permanent. Denne entouragen er ofte en grunnleggende spak for å tørre sårbarhet andre steder.
2/ Følg terapi eller coaching for å temme dine følsomme områder
Strategisk sårbarhet begynner med bedre selvkunnskap. Dette forutsetter å gjenkjenne hans områder med skjørhet, hans gamle sår, hans forsvarsmekanismer – ikke for å lokalisere seg, men å forstå dem og bedre regulere dem.
Terapeutisk støtte eller dybdetrening gjør det mulig å utforske disse aspektene i sikkerhet, med et profesjonelt utseende utenfra. Dette arbeidet hjelper til med å skille de nåværende følelsene fra de som er arvet fra fortiden, for å transformere reaktivitet til klarhet. Det styrker også muligheten til å ønske velkommen til andres sårbarhet. Dette, uten å føle seg truet eller destabilisert.
3/ Opplev delt sannhet i jevnaldrende kretser
Å snakke sant i et sikkert rom mellom ledere eller jevnaldrende gjør det mulig å komme ut av isolasjonen som ofte oppleves i ansvarsrollene. I disse sirkler-tale-gruppene kan mastermind, medutviklingsgrupper eller ledere av ledere-alle kan dele det de opplever i dybden: tvil, feil, spenninger, men også håp eller uuttrykte behov.
Disse sannhetsøyeblikkene svekker ikke ledelse, de styrker det. De lar deg se at du ikke er alene om å krysse komplekse faser. Og ofte er det ved å høre andre tør sårbarheten at vi finner mot til å gjøre det samme. Disse rommene blir da mer menneskelige, mer justerte lederlaboratorier.
4/ Øv på skriving eller spontan tale for å uttrykke følelsene dine
Sårbarhet, for å være strategisk, må først være klar. Imidlertid har mange ledere lært å undertrykke eller rasjonalisere følelsene sine. Å skrive uten filter, å snakke høyt i en intim setting, og merke deg dagens følelser eller dine varme reaksjoner gjør det mulig å fremheve hva som skjer i seg selv.
Denne vanlige praksisen hjelper deg med å ta et skritt tilbake, oppdage dominerende følelser, for å nevne reelle behov bak spenningene. Det er også en måte å evakuere presset på, å regulere deg selv uten behov for en tredjepart. Litt etter litt muskler det en tynnere tilstedeværelse med seg selv, som blir transponert til forholdet til andre.
5/ Endre språket ditt
Språk er et kraftig lederverktøy. For ofte snakker vi abstrakte, upersonlige eller indirekte. Bruk «jeg», uten unnskyldning eller begrunnelse, forankrer tale i ektheten. Å si «Jeg føler tretthet» eller «Jeg føler i tvil» er ikke en svakhet: det er en klar og ansvarlig måte å sette en emosjonell ramme.
Navn følelser med nyanse («Jeg er skuffet», «Jeg er bekymret», «Jeg føler en spenning») unngår anslag eller implisitte bebreidelser. Dette åpner dialogen, beroliger spenninger og inviterer andre til å gjøre det samme. Denne typen språk blir en handling av strategisk tilpasning: det gjør klimaet mer menneskelig, mer flytende, mer sammenhengende.
