Jakten på mening på jobben er et økende problem i moderne selskaper. Mens arbeidsledigheten synker og økonomiske modeller diversifiserer seg, dukker det opp en ny krise: betydningen. Det er mange ansatte og ledere som stiller spørsmål ved ektheten av sitt engasjement for et arbeidsmiljø som ofte anses som koblet fra menneskelige og sosiale verdier. Overfor denne krisen oppfattes entreprenørskap av noen som en løsning. Lag ditt eget prosjekt, forme ditt eget arbeidsmiljø, og gi mening til dine handlinger ser ut til å være potensielle spaker for å gjenopprette det mange anser det som mistet. Men er entreprenørskap virkelig svaret på meningsrekrisen på jobben, eller kan det verre?
Betydningskrisen: et stadig mer synlig fenomen
Jakten på mening på jobben er ikke et nylig fenomen. Imidlertid har han fått en bestemt størrelse de siste årene, spesielt med fremveksten av eksternt arbeid og nye organisasjonsformer. En studie fra 2023 av Montaigne Institute viser at 55 % av franskmennene mener at arbeidet deres mangler mening. I følge denne samme studien uttrykker 62 % av de yngre generasjonene (de under 35 år) et behov for å føle seg nyttige i sin profesjonelle aktivitet, utover enkel godtgjørelse. Arbeid, for mange, er ikke lenger bare en enkel økonomisk nødvendighet. Han må nå bære verdier, sosial nytteverdi og en betydelig personlig innvirkning.
Denne søken etter mening har dype konsekvenser. En annen studie utført av Opinionway på vegne av Work Foundation fremhever ellers at 43 % av franske ansatte erklærer at de vurderer å endre arbeid eller til og med en karriere på grunn av mangelen på mening som oppfattes i deres profesjonelle miljø. Dette fenomenet er spesielt markert i store selskaper, der byråkratiske prosesser og organisatorisk stivhet ofte hindrer ansattes kapasitet til å blomstre i arbeidet sitt.
Dermed er meningsrekrisen en håndgripelig virkelighet som påvirker en stor del av den aktive befolkningen, og i møte med dette ser entreprenørskap ut til å fremstå som en utgangsdør, noe som gjør det mulig å gjenvinne kontrollen over dens profesjonelle bane og gi et mål til dens handlinger.
Entreprenørskap: Et svar på søket etter mening?
Entreprenørskap er i hovedsak et område som gir større frihet. Ideen om å skape sin egen virksomhet gjør at gründeren kan definere sine egne verdier, velge prosjektene han tror og til å handle uavhengig. Mange forretningsskapere vitner om ønsket om å gi en dypere mening til arbeidet sitt. Entreprenørskap blir da en vei til å svare på denne søken etter mening.
En studie publisert i 2022 av Bpifrance avslører at 71 % av franske gründere hevder å ha startet sin virksomhet ikke bare av økonomiske årsaker, men også for å bidra til et prosjekt i samsvar med deres personlige overbevisning. De fleste forretningsskapere i denne studien sier at deres aktivitet gjør det mulig å forene autonomi, lidenskap og bidrag til samfunnet. For mange er Entreprendre synonymt med å finne et uttrykksfelt der arbeidet kobles direkte med sine dype ambisjoner.
Unge gründere virker spesielt følsomme for denne forestillingen om mening. I følge en undersøkelse utført av KPMG i 2023 med 500 franske oppstart, hevder 66 % av de unge grunnleggerne at den sosiale og miljømessige virkningen av deres aktivitet er kjernen i deres strategi, på samme måte som lønnsomheten. Dette fenomenet går utover etiske verdier: det er et reelt ønske å investere i prosjekter som har en positiv innvirkning på samfunnet.
Misjonsselskaper, som nå har blitt styrt av en lov i Frankrike siden 2019, har denne trenden godt. Disse strukturene, som plasserer den sosiale og miljømessige virkningen på samme nivå som det økonomiske målet, multipliserer og tiltrekker flere og flere unge gründere. De blir et alternativ til den tradisjonelle modellen, ofte oppfattet som dehumanisert eller koblet fra aktuelle spørsmål. I denne sammenhengen blir Entreprendre en konkret måte å gjenopprette mening til å fungere.
Grensene for entreprenørskap som en løsning
Selv om entreprenørskap kan svare på meningsrekrisen for noen, utgjør det ikke en universell løsning. Entreprenørskap, langt fra bare å være bare en kongelig vei, byr også på store utfordringer som risikerer å svekke dette meningsidealet.
For det første innebærer det å opprette en virksomhet betydelig ansvar. Økonomiske utfordringer, styring av menneskelige ressurser, lønnsomhetspress eller usikkerhet i resultatene kan raskt erodere den første meningsvisjonen. I følge en studie fra Entrepreneurship Observatory i 2022, indikerer 48 % av forretningsskaperne at økonomiske begrensninger og bekymringer relatert til styring av virksomheten deres noen ganger presser dem til å miste synet av verdiene som motiverte dem i begynnelsen.
De praktiske aspektene ved å forvalte et selskap – finansiering for finansiering, kontantstyring, overholdelse av forskrifter – kan raskt overta ønsket om å endre verden. I tillegg kan ensomhet, ofte sitert som en stor vanskelighetsgrad av gründere, noen ganger bli til en kilde til stress, og dermed skade personlig velvære og søken etter mening.
I tillegg er entreprenørskap ikke tilgjengelig for alle. Økonomiske barrierer, administrativ kompleksitet og manglende støtte kan bremse de som ønsker å skape sin virksomhet, men som ikke har midler. Selv om Frankrike er gunstig for entreprenørskap, er det fortsatt preget av ulikheter om tilgang til disse mulighetene. Entreprenørskap kan derfor i noen tilfeller oppfattes som en luksus eller en mulighet forbeholdt en viss sosial klasse.
Tilbake til sansen i tradisjonelle selskaper
Ideen om at entreprenørskap er løsningen på betydningen krise kan også bli nyansert av det faktum at endringer kan skje i tradisjonelle selskaper selv. Flere og flere bedriftsledere er klar over forventningene til sine ansatte og streber etter å finne opp organisasjonene sine på nytt for å fremme et mer menneskelig, mer fleksibelt og mer i tråd med sosiale og miljøverdier. Telearbeid, fleksibilitet i tidsplaner og initiativer for forretningsansvar (CSR) er eksempler på svar på behovet for mening.
En studie fra 2023 utført av Deloitte-firmaet om transformasjon av selskaper til Frankrike, fremfører at 64 % av lederne stilte spørsmål ved at styringen av velvære på jobb og tilpasning av personlige mål med profesjonelle mål nå er strategiske prioriteringer. Disse initiativene gjenspeiler et ønske om å gjenopprette en mening i tradisjonelle arbeidsmiljøer, uten nødvendigvis å gå gjennom opprettelsen av et nytt selskap.
